Sløret starter å lette

I morgen, fredag 28. februar, skal jeg ha min siste ECT behandling, og i dag tok jeg min siste antidepressiva (hurra!).

Det er vanlig å ha 6-12 ECT behandlinger. I morgen blir det min 8. Jeg har snart vært på Røysetoppen i 5 uker og disse ukene har vært intense. Sløret foran øynene mine har startet å lette, og det er ganske tungt å kjenne hvor mye av livet jeg har gått ”glipp” av. Jeg har slitt med en alvorlig depresjon i over 3 år og en stor bivirkning fra depresjonen er hukommelsestap. Det er derfor vanskelig for meg å huske store deler som har skjedd i løpet av denne tiden. Når man er deprimert så lever man på en måte bare livet uten noen form for livsgnist, man er bare et skall som følger med på sidelinjen. 

Jeg har tidligere sammenlignet det med en t-bane-stasjon. Du står å venter på ditt riktige tog. Og med riktig tog mener jeg toget som inneholder livet ditt. Toget er så nærme at du kjenner luftstrømmen i håret, du rekker hånden din ut for å ta på det, for å åpne døren. I det du rekker hånden ut for å trykke på knappen, hører du toget som lades opp og den fyker avgårde som en rakett. I vognene som fyker forbi deg ser du familien din, vennene dine, jobben din, hobbyene dine og dyrene dine. Du trykker hardere på dørene, men de åpnes ikke. Så står du der, med vinden ute av håret, helt alene igjen på perrongen.

Det ECT har gjort for meg er uforklarlig. Jeg kan se farger igjen, jeg kan lukte lukter igjen, jeg kan kjenne følelser igjen, ja, alt sees og kjennes klarere. 

Det høres kanskje for utrolig ut til å være sant, men det er det altså ikke. 

Som alle andre medisiner og behandlinger har også ECT bivirkninger. Etter en serie med ECT så kan man miste en del av hukommelsen og orienteringen over en periode, men det kommer tilbake igjen. For meg var dette veldig skremmende. Jeg glemte navn, ansikter, hva jeg hadde gjort i går, osv. Det som hjalp meg å holde hodet over vann var/er mye humor og at folk rundt meg var/er klar over hukommelsen min. 

Jeg skal nå hjem på mandag og gleder meg veldig til det. Hjemme blir jeg fulgt opp og hvis jeg får noen tegn til tilbakefall har jeg mulighet til å kontakte Blakstad sykehus for å starte opp igjen med en ny serie ECT. En serie inneholder da 6-12 behandlinger. Dette er for meg veldig betryggende.

Hvis det er noe interesse for det så fortsetter jeg gjerne å skrive om alt dette.  

- Ane